Momsbedragerier i forbindelse med omsetning av klimakvoter

Svindelen antas å ha avtatt i omfang fordi mange land (inkludert Norge) har endret momsreglene. Det finnes imidlertid land hvor momsreglene er uendret. Derfor kan norske borgere fortsatt være involvert i slike lovbrudd, og norske banker kan også bli brukt til å gjennomføre transaksjoner i forbindelse med slik svindel. EFE ønsker i denne forbindelse å understreke viktigheten av løpende og grundig kundekontroll. Oppfølging av nye kundeforhold kan virke forebyggende.

Kvotesystemet – kort fortalt

Kvotesystemet er et todelt system hvor FN distribuerer et gitt antall kvoter til hvert land. Myndighetene i de respektive land fordeler så kvoter til aktuelle industrier gratis eller ved salg.

Enkelte bedrifter er pålagt å ha kvotekontoer på bakgrunn av den antatte utslippsmengden. En gang i året rapporterer disse bedriftene sine utslipp til Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF), som gjennomgår bedriftenes utslippsregnskaper og beslutter hvorvidt bedriftene må ut i markedet for å kjøpe flere kvoter eller om de kan selge sine ubrukte kvoter på det åpne markedet. Bedriftene kan selge de resterende kvotene dersom de har lavere CO2-utslipp enn de har fått tildelt kvoter for. Med høyere utslipp må de handle ytterligere kvoter på det åpne markedet. De kvotepliktige vil således ha et økonomisk insentiv for å kutte utslippene av CO2.
Bedrifter som ikke er kvotepliktige kan også ha frivillige kontoer. I det norske kvoteregisteret er det omkring 15 slike kontoer, og informasjon om de handlende i denne kategorien ligger åpent tilgjengelig. Kontoer for kvotehandel kan opprettes både fra Norge og utlandet.

Hvordan foregår svindelen?

Det er momsrefusjonsreglene som har gjort utslippssertifikatene til yndede handelsobjekter for dem som utøver slik svindel. Siden kvotene er verdipapirer er de logistisk sett enklere å omsette enn fysiske varer.

Svindelen kan foregå på følgende måte:

1. Det åpnes konto for kvotehandel i et land som er knyttet til det europeiske kvotehandelssystemet. De kriminelle bør kontrollere minst tre selskaper i minst to EU/EØS-land.

2. Selskap A i England kjøper utslippskvoter momsfritt fra et selskap i for eksempel Tyskland.

3. Kvotene selges fra Selskap A til Selskap B i Tyskland hvor kvoten opprinnelig er registrert.

4. Kvotene selges videre fra selskap B til selskap C som også er i Tyskland (og som også er kontrollert av de samme kriminelle). Kvoten selges med momspåslag, men selskap B tar momsen i egen lomme framfor å betale den inn til myndighetene. Selskap B slås deretter konkurs før momsen innbetales til staten, ofte vil det være lite midler å hente gjennom konkursbehandlingen av selskapet. En annen variant kan være at selskap B er opprettet av personer med falske identiteter, slik at det er vanskelig å spore personene bak selskapet.

5. Siden selges kvotene fra selskap C tilbake til selskap A i England. Salg over grensen er momsfritt, men fordi kvoten er kjøpt med momspåslag fra selskap B kan selskap C kreve refusjon av utlegget av moms fra staten. Staten legger således ut for moms, uten å ha fått noen penger fra de kriminelle.

6. Selskap A kan på nytt selge kvotene gjennom en tilsvarende karusell.

Her følger noen indikatorer på at det kan forekomme svindel i forbindelse med handel av utslippskvoter:

- Nye utenlandske kunder eller kundeforhold, gjerne med bopel eller kontoradresse i Storbritannia

 
- Uklart hvem som egentlig står bak kontoen (vær observant på kundekontroll)

- Store transaksjoner hvor midler går raskt inn og ut av konto

- Penger føres ut av landet (gjerne til skatteparadiser)

- Nyetablerte norske selskap eller etablerte selskap som tidligere har drevet virksomhet på et annet forretningsområde

- Selskapet er et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)

- Få ansatte i forhold til omsetning

- Lite informasjon om selskapet på internett eller i andre åpne kilder, eventuelt uprofesjonelle hjemmesider

- Selskapet opererer med e-postadresser fra gratistjenester som Hotmail, Gmail og Yahoo-mail.

- Selskapet framstår uprofesjonelt gjennom ikke å ha egen logo eller brevhode.

- Personer som ”fronter” de norske selskapene har ikke inngående kjennskap til kvotesystemet