Ved etablering av kundeforhold skal rapporteringspliktige kreve gyldig legitimasjon av kunden. Kundeforhold anses i følge forskriften etablert når kunden kan bruke den rapporteringspliktiges tjenester.
Dette kan være for eksempel ved opprettelse av konto, utstedelse av betalingskort, eller når rapporteringspliktige påtar seg et oppdrag. I det følgende vil det bli gitt eksempler på hvilke krav som stilles til legitimasjonsdokumenter. Finanstilsynets rundskriv 8/2009 gir en mer utfyllende beskrivelse av dette.
Som gyldig legitimasjon regnes alltid fysisk legitimasjon. Identitetskontroll skal skje ved kundens personelige fremmøte. Dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart kan det gjøres unntak fra kravet så fremt betryggende identitetskontroll likevel kan finne sted.
Hvitvaskingslovens forskrift stiller en rekke krav til legitimasjonsdokumentene. Skriftlig legitimasjon skal fremlegges i original eller unntaksvis bekreftet kopi, og skal for fysiske personer inneholde
Personer som ikke har norsk fødelsnummer eller D-nummer skal fremlegge legitimasjon som inneholder
Dersom kunden ikke kan fremlegge legitimasjon kan kundeforhold likevel etableres eller transaksjonen gjennomføres dersom rapporteringspliktige er sikker på kundens identitet. I så fall skal opplysninger innhentes og registreres etter lovens § 6. Dette unntaket gjelder ikke for personer som foretar hyppige og store transaksjoner.
Dersom kunden er en finansinstitusjon, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond gjøres det unntak fra legitimasjonsplikten. Det samme gjelder for slike utenlandske foretak underlagt tilsvarende regelverk som oppfyller legitimasjonskrav i henhold til direktiv 2001/97/EF, og som i tillegg er underlagt tilsynsordning av EØS-standard. Unntaket gjelder også for enkelte forsikringsavtaler, se rundskriv 8/2009 for nærmere beskrivelse.