Linje

Undersøkelse og rapportering

18.10.2007

Etter hvitvaskingsloven § 7 første ledd skal den rapporteringspliktige gjøre selvstendige undersøkelser når det oppstår mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av straffbar handling, men bestemmelsen angir ikke hva slags undersøkelser som skal foretas.

 

I de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å foreta en nærmere vurdering av det materialet som foreligger i sakens anledning. Har man kjennskap til kunden fra tidligere saker, kan man også undersøke dokumenter og opplysninger som ble innhentet i den forbindelse. Det kan også benyttes åpne kilder, for eksempel offentlig tilgjengelige registre, Internett, aviser, mv. Videre kan man stille spørsmål til kunden hvis dette kan skje uten risiko for at kunden forstår sammenhengen. Man kan også stille spørsmål til tredjemenn hvis dette kan skje uten brudd på taushetsplikten. Oppstår for eksempel mistanken i løpet av en samtale med kunde eller tredjemann, kan det i så fall stilles oppfølgingsspørsmål som har til formål å avklare mistanken, dersom dette kan gjøres uten at kunde eller tredjemann får kjennskap til at det foretas undersøkelser.

 

Rapportering til ØKOKRIM

Dersom undersøkelsene ikke bidrar til å avkrefte mistanken, skal alle opplysninger om den aktuelle transaksjonen og de forhold som har medført mistanken rapporteres til ØKOKRIM.

Mer om rapportering til ØKOKRIM

 

Kunder eller tredjepersoner skal ikke orienteres

Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med at det er blitt oversendt opplysninger til ØKOKRIM.