Finanstilsynet Økokrim
Linje

Dom for brudd på legitimasjons- og rapporteringsplikten

ØKOKRIM 20.10.2009

Asker og Bærum tingrett avsa 22.9.2009 fellende dom i sak hvor det var reist tiltale for grovt heleri og brudd på legitimasjons-, undersøkelses- og rapporteringsplikten i følge hvitvaskingsloven av 20.6.2003. Dette er bare den andre reaksjonen for denne type brudd på hvitvaskingsloven i Norge. EFE bidro med opplysninger under etterforskningen.

 

Domfelte begikk lovbruddene gjennom sitt betalingsformidlingsforetak, som gjerne også kalles hawalavirksomhet, uten godkjennelse fra Norges Bank eller Kredittilsynet. Hans ønske var opprinnelig å hjelpe landsmenn med overføring av penger til hjemlandet Afghanistan. I løpet av 2007 ble det overført mellom 17 og 20 millioner kroner fra vedkommendes bedriftskonto til utlandet. Normalt var beløpene i størrelsesorden fra 2000 til 4000 kroner. Tiltaltes rolle som betalingsformidler ble først kjent i forbindelse med etterforskning av en narkotikasak hvor både han og en bekjent i utgangspunktet ble pågrepet og siktet for medvirkning til narkotikakriminalitet.

 

Tiltaltes kamerat hjalp av og til med driften av hawalavirksomheten. I februar 2007 fikk han beskjed av tiltalte om at han skulle motta 350 000 kr fra en tredje person. Denne tredje personen ble av Asker og Bærum tingrett i februar 2009 dømt til åtte års fengsel for medvirkning til innførsel av 52 kg amfetamin, oppbevaring av narkotika og heleri av minst 714.000 kroner. Derfor fant Asker og Bærum tingrett det bevist at de nevnte 350.000 stammet fra narkotikaomsetning, og at tiltaltes forklaringer om at han ikke kjente til at pengene var kriminelt utbytte lite troverdige. Dommen fra februar viste blant annet at tredjemannen kort tid etter den første transaksjonen forsøkte å overføre ytterligere 240.000 gjennom tiltaltes virksomhet, men at tiltalte da nektet ham dette fordi han innså at pengene var generert gjennom kriminalitet.

 

Hverken tiltalte eller hans kamerat krevde legitimasjon fra tredjemannen, og det ble heller ikke sendt melding om mistenkelig transaksjon til Økokrim. Som innehaver av betalingsvirksomheten var han ifølge hvitvaskingsloven § 2 rapporteringspliktig, og derfor var han også etter hvitvaskingslovens § 5 tredje og fjerde ledd pliktig til å kreve legitimasjon fra tredjemannen. Han hadde dessuten plikt til å rapportere den mistenkelige transaksjonen til Økokrim i henhold til hvitvaskingsloven § 7 andre ledd, noe som ikke ble gjort. Asker og Bærum tingrett fant derfor at bestemmelsene var brutt og de gjeldende vilkårene for straff oppfylt. Tingretten mente dessuten at tiltalte hadde handlet forsettlig.

 

I straffeutmålingen presiseres det at heleriet ble ansett som det mest alvorlige forholdet og at det var skjerpende at heleriet ble gjort gjennom en uregistrert hawalavirksomhet, en virksomhet som er velegnet for hvitvasking av penger, og at heleriet skjedde i forlengelsen av internasjonal narkotikakriminalitet. Samtidig fant retten at bruddene på hvitvaskingsloven skjedde under særlig skjerpende omstendigheter, blant annet fordi tiltalte drev betalingsformidling uten konsesjon, at han ikke hadde kontroll på hvor og hva pengene stammet fra, at det var snakk om et betydelig beløp og at det ikke ble ført kontroll med legitimasjon.

 

Vanligvis skal brudd på hvitvaskingsloven tilsi bøtestraff, men ved skjerpende omstendigheter kan det også idømmes fengselsstraff. Retten fant bruddene på reglene om meldeplikt og legitimasjonskontroll så alvorlige at de tilsa fengselsstraff. Sammenholdt med heleriet ble tiltalte ble dømt til ett års fengsel, hvorav seks måneder betinget, samt inndragning av 350 000 kr.