I mai i år ble det avsagt dom i Oslo Tingrett hvor en nigeriansk kvinne stod tiltalt for heleri og dokumentfalsk. Retten mente hun hadde hatt en rolle hvor hun hadde kommet i befatning med penger som sannsynligvis stammet fra organisert prostitusjon. Hun ble dømt for heleri av i underkant fem millioner kroner samt for å ha benyttet falske pass for å gjennomføre heleriet.
Dommen ble anket til Borgarting Lagmannsrett, og anken ble henvist til ankeforhandling. Den 12. september ble det avsagt ny dom i saken.
Lagmannsretten bemerket at skyldspørsmålet var rettskraftig avgjort, men man skulle prøve omfanget av heleriet. Spørsmålet var hvorvidt det kunne utelukkes at pengene heleriet gjaldt kunne stamme fra lovlig virksomhet. Lagmannsretten utelukket dette. I tillegg fant retten at det skulle utmåles straff for heleri av nesten seks millioner kroner, og ikke fem millioner kroner slik tingretten hadde lagt til grunn. Tingretten hadde gjort fradrag fra penger som skrev seg fra tiltaltes egen antatte primærforbrytelse, men dette var lagmannsretten uenig i, og bemerket at en person kan dømmes for heleri selv om vedkommende selv har begått primærforbrytelsen, eller medvirket til dette. Skjerpende omstendigheter som ble påpekt var at heleriet ble begått over en lang periode, og at det gjaldt et meget betydelig beløp, samt at det gjaldt penger tjent i forbindelse med utnyttelse av nigerianske prostituerte kvinner som dels lokkes til landet under falske forutsetninger. I formildende retning la retten vekt på at domfelte hadde sittet lenge i varetekt, slik at straffen ble satt til to år og seks måneder.
Det ble iverksatt etterforskning i denne saken etter at EFE hadde mottatt MT-rapporter fra flere rapporteringspliktige. EFE gjør oppmerksom på at en kjent modus i disse miljøene er at man låner bort pass og andre ID-dokumenter, ofte falske, til hverandre, og også veksler for hverandre.
