Enheten for finansiell etterretning - EFE

Hvem er EFE

Enheten for finansiell etterretning (EFE) er et team ved ØKOKRIM. EFE skiller seg fra de øvrige teamene ved at det er det eneste teamet som ikke har etterforskning og straffesaksarbeid som primære oppgaver. EFE er Norges nasjonale Financial Intelligence Unit (FIU) og er således en etterretningsenhet.

EFE har blitt opprettet på bakgrunn av internasjonale anbefalinger som oppfordret alle land til å etablere nasjonale etterretningssentre (FIU’er) for mottak, analyse og videreformidling av finansiell informasjon tilknyttet mulig hvitvasking og finansiering av terrorisme (jamfør FATFs anbefaling nr. 26).

EFEs oppgaver

EFEs primære oppgave er tredelt:

1)      motta rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) fra rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven

2)      analysere informasjon

3)      videreformidle informasjon til rette instans når EFE mener vilkårene for det er oppfylt

Når en rapporteringspliktig har rapportert til ØKOKRIM vil det i løpet av noen dager komme en bekreftelse på at rapporten er mottatt. Opplysningene behandles som etterretningsinformasjon; de blir analysert, beriket og bearbeidet for å kunne videreformidles. I disse tilfellene vil den som har rapportert få en tilbakemelding på at opplysningene er brukt. Informasjon videreformidles hovedsakelig i form av etterretningsrapporter. Mottakerne av etterretningsinformasjon er politiet, forvaltningsorganer med kontrolloppgaver, samt andre lands FIU’er. 

EFE formidler også informasjon i form av anmeldelser, politirapporter i eksisterende straffesaker, strategiske rapporter, årsrapporter og i form av publisering på hvitvasking.no.

EFE skal i tillegg være et nasjonalt kompetansesenter for spørsmål relatert til hvitvasking. EFE følger med på kriminalitetsutviklingen blant annet gjennom deltagelse i aktuelle internasjonale fora, som FATF, Egmont Group og INTERPOL, og holder løpende kontakt med samarbeidspartnere og spesielt de rapporteringspliktige, for å bidra til kompetanse- og metodeutvikling.

Under følger en kort oppsummering av EFEs arbeidsområde:

EFE - kort oppsummert

EFEs saksbehandling

Å sende en MT-rapport til ØKOKRIM er ikke det samme som å anmelde en sak til politiet. MT-rapportene behandles som etterretningsinformasjon og danner grunnlaget for EFEs arbeid. Opplysningene i MT-rapportene sammenstilles med informasjon innhentet fra en rekke ulike kilder. Opplysningene analyseres, og produktet av analysen videreformidles til relevante mottakere. I hvilken form opplysningene formidles avhenger av hvordan EFE vurderer det som fremgår av analysen.

Hva som skjer videre med informasjonen EFE sender ut og hvordan den skal brukes ligger imidlertid utenfor EFEs formelle kompetanseområde. EFE har således ingen styringsmulighet med tanke på hvorvidt opplysningene kommer til å inngå i en eventuell straffesak. En etterretningsrapport oversendt politiet kan danne grunnlag for at politidistriktet velger å opprette anmeldelse, eller den kan inngå i en eksisterende eller fremtidig straffesak. Videre kan en etterretningsrapport oversendt for eksempel skattemyndighetene like gjerne bidra til administrative sanksjoner (tilleggskatt, tilleggsavgift, inndragning av dagpenger etc.) som til politianmeldelse.

Straffesaker

Som beskrevet innledningsvis etterforsker ikke EFE straffesaker selv. EFE formidler informasjon hovedsakelig i form av etterretningsrapporter og politirapporter til politiet og til forvaltningsorgan med kontrolloppgaver, som f. eks skattemyndighetene. I noen spesielle tilfeller oppretter EFE straffesak på eget initiativ, og sender så anmeldelse til politiet eller andre team ved ØKOKRIM som i sin tur etterforsker og påtaleavgjør saken.

Straffesaker kan imidlertid også bli opprettet som et resultat av at EFE sender informasjon til forvaltningsorgan med kontrolloppgaver. Disse kan på bakgrunn av informasjonen foreta nærmere undersøkelser og reagere med et forvaltningsvedtak eller oversende anmeldelse til politiet. Enkelte av forvaltningsvedtakene er å regne som straff og kan sidestilles med avgjørelser av politi og domstol.

Hva skal EFE måles etter?

EFE utfordres stadig på at det produseres for få straffesaker i forhold til antall mottatte MT-rapporter. En FIU skal ha hovedfokus på produksjon av etterretningsinformasjon. EFE er ikke en direkte aktør i straffesakskjeden, og antall straffesaker er bare én av flere parametrene arbeidet kan måles etter. Våre produkter er mange og store deler av dette kan vanskelig måles i tallstørrelser.

Det er Politidirektoratet og de enkelte forvaltningsorgan som har rapporteringsansvar og dermed oversikt over hvordan informasjon fra EFE blir behandlet hos henholdsvis politiet, Skattemyndighetene og NAV. Dette medfører at det reelle antall straffesaker som kommer ut av rapporteringssystemet antagelig er langt høyere enn det EFE er klar over. Gangen fra MT-rapport til eventuell avgjørelse i forvaltningsvedtak/straffesak kan imidlertid være vanskelig å spore. Årsaken til dette er at det er mange etater involvert og at det er mange ledd og tidkrevende beslutningsprosesser underveis. Dette er prosesser som EFE i liten eller ingen grad kan påvirke.

Det EFE kan gjøre er å beskrive hva vi produserer, hvem mottakerne av informasjon er, og i hvilken form informasjon formidles. I de tilfeller hvor vi faktisk kan si noe om resultatet hos mottagerleddet kan vi selvfølgelig gjøre dette.

I tillegg må arbeidets forbyggende og opplysende effekt fremheves. Dette er ting som ikke kan måles, men som er vel så viktig som antall dommer.

MT-rapportenes rolle

En MT-rapport kan være en liten men viktig brikke i et mulig bevisbilde. Når EFE mottar en MT-rapport genererer det nødvendigvis ikke noe grunnlag for å videreformidle opplysningene med en gang, og den får heller ingen umiddelbar avgjørelse. Hver nye MT-rapport bidrar til å berike allerede eksisterende informasjon, ved at opplysninger ses i sammenheng over tid. Således spiller alle MT-rapporter en viktig rolle i helhetsvurderinger og styrker EFEs incentiv til å videreformidle informasjon til aktuelle instanser på et senere tidspunkt. Det er derfor vanskelig å si noe konkret om gjenbruksverdien av en enkeltstående MT-rapport. En MT-rapport ender ikke nødvendigvis med domfellelse, og i de situasjoner hvor det er tilfelle, er dette en komplisert prosess som går over lang tid. Rettsavgjørelser viser at det i flere straffesaker er anvendt informasjon fra MT-rapporter fra flere år tilbake, slik at alle opplysninger EFE mottar kan være viktig uavhengig av når opplysningene ble sendt.

EFEs årsrapport fra 2007 viser at antallet produserte rapporter/anmeldelser utgjør om lag 10 % av antall mottatte MT-rapporter. Sammenlignet med andre lands FIU’er ligger EFE på samme nivå. Selv om opplysninger fra MT-rapportene ikke nødvendigvis brukes umiddelbart, betyr ikke det at opplysningene aldri vil bli brukt. I henhold til Hvitvaskingslovens § 10 kan mottatte opplysninger oppbevares i inntil fem år, med mindre det i dette tidsrommet registreres nye opplysninger. Mottas ikke ytterligere relevant informasjon i løpet av disse årene har EFE plikt til å slette opplysninger som ikke har blitt brukt.

Det er ikke noe én-til-én-forhold mellom MT-rapporter og etterretningsrapporter/anmeldelser. Det vil si at en etterretningsrapport eller en anmeldelse kan bygge på informasjon fra mange MT-rapporter.

EFE er avhengig av kvalitativt gode MT-rapporter for å kunne produsere gode analyser, derfor er rollen til de rapporteringspliktige svært viktig. All informasjon EFE mottar kan betraktes som brikker i et større puslespill. Jo flere brikker som er på plass, desto bedre bilde får man av hva som foregår, dermed blir muligheten til å utarbeide gode analyser større. Jo fyldigere en analyse er, desto større er sjansene for domfellelse i en eventuell straffesak.

MT-rapporter kan være knyttet til gjerningspersonen bak en primær­forbrytelse, eller de kan omhandle en medvirker til en hvitvaskingshandling. Primærforbrytelsen kan være en handling som ikke direkte rammer noen (for eksempel ulovlig spritsalg, smugling, salg av narkotika, skatteunndragelse osv.), eller en handling som rammer en fornærmet part (for eksempel ran, underslag, bedrageri, tyveri osv.). Der hvor det er en fornærmet part, vil vedkommende ikke alltid forstå eller kjenne til at han er krenket (for eksempel ved underslag eller bedrageri). Dette betyr at en MT-rapport kan være den eneste inngang til en sak, og at et forhold kan rapporteres før den fornærmede selv oppdager det.

EFEs samarbeidspartnere

EFEs viktigste samarbeidspartnere er de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. I tillegg samarbeider EFE tett med politimyndigheter i Norge og utlandet, andre lands FIU’er, samt med tollvesenet, skattemyndighetene, NAV, og Kredittilsynet. Samarbeidet med utenlandske politimyndigheter er som oftest anmodninger via Egmont-samarbeidet om bistand i etterretningssarbeid eller straffe­saker, som har forgreninger til personer og selskaper med tilknytning til Norge.