Linje

Hvordan foregår hvitvasking

18.10.2007

For å skjule opprinnelsen til utbytte fra straffbar handling og integrere midlene i den legale økonomien benyttes mange ulike hvitvaskingsmetoder.  Men i utgangspunktet er det den samme prosessen som ligger til grunn.

 

Hvitvaskingsprosessens tre stadier

Hvitvasking kan forklares som en prosess på tre trinn. Trinn 1 kalles plasseringsfasen, hvor pengene introduseres i finanssystemet. På dette stadiet er sårbarheten størst i forhold til å vekke mistanke. Når pengene først er satt inn på en bankkonto er de lettere å overføre og manipulere. Plasseringsfasen foregår ved bruk av forskjellige teknikker, blant annet ved kontantkjøp av verdifulle gjenstander (som kjøretøy, brune- og hvitevarer, kunst, antikviteter og edelmetall), eller innskudd på konto. Store pengesummer kan splittes opp i mindre beløp for så å settes inn på konto, eller ved å kjøpe diverse pengeinstrumenter (sjekk, bankremisser) som så heves og settes inn på andre konti i andre filialer.

 

Trinn 2 kalles tilsløringsfasen. Her flyttes pengene, tilsløres og fjernes fra direkte assosiasjon med det straffbare forholdet som ligger til grunn. Pengene kanaliseres gjennom en rekke transaksjoner verden over og kan involvere mange konti, finansinstitusjoner, selskaper og fond, samt bruk av profesjonelle som fungerer som mellommenn. Midlene kan også kanaliseres via kjøp og salg av ulike finansielle investeringer. I noen tilfeller kan transaksjonene tilsløres i form av å oppgis som betaling for varer og tjenester. Jo dypere pengene vikles inn i finanssystemet, desto vanskeligere er det å spore dem.

 

Trinn 3 er integreringsfasen. På dette stadiet er det skapt et legitimt grunnlag for midlenes opprinnelse. Pengene gjøres tilgjengelig for den kriminelle og kan disponeres fritt, til privat forbruk, luksusvarer, eiendomsinvestering eller investering i lovlig virksomhet.