Hva er hvitvasking

Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbar handling. For at utbyttet skal kunne tas i bruk av gjerningspersonene må det integreres i den legale økonomien. Formålet med hvitvasking er derfor å få det til å se ut som om utbyttet er ervervet på lovlig måte, samt å skjule dets illegale opprinnelse.

Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger generert fra organisert kriminalitet, som narkotikahandel, menneskesmugling og våpensmugling, ransutbytte, penger tilegnet gjennom underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon.

Motivet bak mange kriminelle handlinger er å skape profitt for den eller de personene som står bak handlingen. Når kriminalitet genererer stort utbytte må gjerningspersonene finne en måte å kontrollere midlene på uten å tiltrekke seg eller den underliggende straffbare handlingen oppmerksomhet. Hvitvaskingsprosessen er derfor avgjørende for å kunne nyte fordelene av utbyttet uten å vekke mistanke. Dette skjer ved å tilsløre midlenes opprinnelse, endre form eller flytte utbyttet til et sted hvor det er mindre sannsynlig å tiltrekke oppmerksomhet.

Strafferettslig reguleres hvitvasking, heleri og selvvasking av straffelovens §§ 337-341.

Hvitvasking inkluderer både det å skaffe seg selv eller andre del i utbyttet av straffbar handling, samt bistand for å sikre utbytte for andre.

Selvvasking forstås som hvitvasking av utbytte fra straffbar handling som gjerningspersonen selv har begått. Se Riksadvokatens retningslinjer om selvvasking for nærmere informasjon.

Heleri omfatter det å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling.