Hvorfor bekjemper vi hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen?

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. I tillegg til å være en trussel mot et velfungerende næringsliv kan det i sin ytterste konsekvens true de grunnleggende verdier velferdsstaten er bygget på. Ved å hvitvaske utbytte utnytter kriminelle også det finansielle systemet for å tilsløre opphavet til utbyttet, og sikre utbyttets integrering i den lovlige økonomien.

Terrorvirksomhet er en særlig alvorlig kriminalitetstype, som i vesentlig grad også er avhengig av finansiering og støtte fra sympatisører og bakmenn. Det er derfor avgjørende å adressere finansieringen for å forebygge og bekjempe denne kriminaliteten mest mulig effektivt.

Finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen motvirkes blant annet av implementering av internasjonale sanksjoner og restriktive tiltak, for å hindre at slike særlig skadelige våpen utvikles i strid med internasjonal rett.

Hvitvaskingsregelverket og internasjonale sanksjoner

Hvitvaskingsregelverket (hvitvaskingsloven med forskrift) pålegger «rapporteringspliktige» en rekke plikter. Rapporteringspliktige er de foretakene og personene som er underlagt hvitvaskingsregelverket, og er angitt i hvitvaskingsloven § 4. Pliktene skal både bidra til å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, og bidra til å avdekke slik aktivitet, for dermed å sette myndighetene i stand til å avverge og forfølge aktiviteten.

Pliktene i hvitvaskingsloven kan deles opp i fire følgende hovedkategorier:
• risikovurdering og risikobasert tilnærming
• kundetiltak og løpende oppfølging
• undersøkelse og rapportering
• rutiner og internkontroll

Foruten de forebyggende, generelle reglene om antihvitvasking og -terrorfinansiering i hvitvaskingsregelverket, gjelder også de sanksjonene og mottiltakene som vedtas av Utenriksdepartementet. Les mer om dette her: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/Eksportkontroll/sanksjoner-og-tiltak1/sanksjoner-og-tiltak/id2008477/

Internasjonale rammer for utviklingen av hvitvaskingsregelverket

Norske regler for antihvitvasking er betydelig påvirket av internasjonale standarder. Den internasjonale samarbeidsgruppen Financial Action Task Force (FATF) utarbeider standarder, såkalte anbefalinger, for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Disse anbefalingene er internasjonalt anerkjent som de fremste standardene på antihvitvaskings- og -terrorfinansieringsområdet.

FATF ble opprettet i 1989 som et G7-initiativ, men har senere fått en rekke nye medlemmer. Norge sluttet seg til i 1991. FATF avholder plenumsmøter tre ganger i året.

Den norske delegasjonen til FATF ledes pr. i dag av Justis- og beredskapsdepartementet. Delegasjonen består ellers av representanter fra Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Finanstilsynet, Politidirektoratet, ØKOKRIM (v/Enheten for Finansiell Etterretning) og PST. Delegasjonens medlemmer deltar i FATFs møter, og deltar også i relevant prosjektarbeid og som evaluatorer i vurderingen av andre land.

FATFs anbefalinger følges også opp i EU. Dersom EUs rettsakter er EØS-relevante og inntas i EØS-avtalen, vil Norges regler måtte se hen til EØS-retten, i tillegg til FATFs anbefalinger. I EU er det flere ganger vedtatt direktiver om antihvitvaskingsregelverk, senest i 2015 (direktiv (EU) 2015/849 – «fjerde hvitvaskingsdirektiv») med endringer i 2018 (direktiv (EU) 2018/843 – «femte hvitvaskingsdirektiv»).

FATFs hjemmeside er her: http://www.fatf-gafi.org/
EUs regelverk kan lese her (engelsk hjemmeside): https://eur-lex.europa.eu/homepage.html?locale=en

Nasjonal koordinering av myndighetenes innsats

Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen involverer mange aktører på myndighetssiden og i privat sektor. En koordinert innsats er derfor helt avgjørende for å oppnå en effektiv bekjempelse. En ny strategi fra regjeringen for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen ble publisert i juni 2020. Strategien finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-strategi-for-bekjempelse-av-hvitvasking-terrorfinansiering-og-finansiering-av-spredning-av-masseodeleggelsesvapen/id2706323/.

Norges innsats mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen koordineres i Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering (heretter «Kontaktforum»).

Kontaktforum ledes av Justis- og beredskapsdepartementet, og består i tillegg av representanter for

  • Finansdepartementet
  • Utenriksdepartementet
  • Finanstilsynet
  • Politidirektoratet
  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
  • Riksadvokatembetet
  • Skatteetaten
  • Tolletaten
  • ØKOKRIM

I tillegg deltar følgende aktører avhengig av tema og behov:

  • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
  • Lotteritilsynet
  • Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES)
  • Politihøgskolen

Privat sektor er observatør i forumet, og representeres av Finans Norge.

Kontaktforum har følgende hovedoppgaver i arbeidet med å bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen:

  • Bidra til identifisering av nye trusler og sårbarheter, ved formidling av trussel- og risikoinformasjon utarbeidet av de operative etatene.
  • Samordne arbeidet med å utvikle strategier og tiltak for å møte trusler og redusere sårbarheter med særlig vekt på tverrgående fellestiltak.
  • Samordne arbeidet med nødvendige oppdateringer av Norges nasjonale risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering.
  • Oppfordre til utvikling av rutiner for samarbeid mellom etatene, og mellom etatene og privat sektor.
  • Identifisere behov for å følge opp internasjonal regelverks- og normutvikling i Norge.
  • Identifisere behov for forsknings- og strategisk analysearbeid for så vidt gjelder hvitvasking og terrorfinansiering.

Les for øvrig mer om Enheten for finansiell etterretning og tilsynsmyndighetene etter hvitvaskingsregelverket ved å bruke menyen på venstre side.

Nasjonal risikovurdering (NRA)

For å kunne iverksette målrettede og effektive tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering er det sentralt å ha en samlet vurdering av trusler, sårbarheter og risikoer for disse kriminalitetsområdene i Norge. Norge utga sin første nasjonale risikovurdering (NRA) i 2014. Etter det har NRA-en blitt fornyet annethvert år. Siste versjon er fra 2020 og finnes her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-nasjonal-risikovurdering-om-hvitvasking-og-terrorfinansiering/id2814869